Dette er en kommentarartikkel på siden av den fotballfaglige genren. Snarere et språklig sammensurium.
Typisk ordveksling:
– Hvor mange mål tror du det blir i kampen?
– Tre eller fire, kanskje.
FAKTA: Det er to mål i hver eneste fotballkamp. Verken flere eller færre. Antall scoringer, derimot, varierer.
Du skjønner kanskje allerede hvilket nivå herværende artikkel ligger på!
Fotballterminologien er omfattende og egenartet. Formulering og uttale følger ikke lærebøkene, mens helt egne uttrykk skapes.
Språknerd
Når jeg leser artikler, er jeg minst like opptatt av rettskrivingen som selve innholdet. Så er jeg en skikkelig språknerd, da!
Men: Tenker DU noen gang over hvordan innholdet DU leser er formulert?
Bli med videre! Inn i min verden av språklige spissfindigheter, finurlige fakta og pertentlig pragmatisme!
Faktiske feil
Først en oversikt over faktiske feil innen fotballterminologien, som mange ikke vet om eller bryr seg om:
STADION
Det er et intetkjønnsord, som bøyes slik på norsk:
Et stadion – stadionet – flere stadion – stadioner
Fotballsupportere og skribenter flest sier og skriver stadion; tror åpenbart at ordet i bestemt form er ‘stadio’.
Stadion er for øvrig et gammelt lengdemål; 600 gamle greske fot, som tilsvarer 192,3 meter.
DØDLINJE
Linjen som går mellom hvert banehjørne på kortsiden. Når hele ballen passerer den linjen, utenfor banen, er ballen død.
Mange omtaler dødlinjen som ‘dørlinjen’. Det høres i hvert fall ofte slik ut.
Mellom målstolpene kalles den for mållinjen. Når hele ballen passerer den, er det scoring.
MESTER
Entall eller flertall? Svaret er opplagt, men likevel omtaler mange et lag eller en klubb som ‘mestere’.
Feilaktig!
Eksempel: Manchester City er regjerende mester i Premier League.
Selv om en enhet består av flere komponenter, så blir enheten ikke et flertallsord av den grunn!
Forunderlige fraser
Så en filosofisk gjennomgang av merksnodige fraser blant fotballinteresserte. Som brukes for å unnskylde, bortforklare eller legitimere et kamputfall.
«FORTJENT»
– Var resultatet fortjent?
– Kampen endte 2-1, så laget som scoret to ganger gjorde seg fortjent til seieren, svarer gjerne jeg da.
– Jo, men var det fortjent eller ufortjent?
– Hva må et lag ha gjort for å fortjene å vinne, utover å scorer flere ganger enn motstanderen, lurer jeg på…
Høyest ballbesittelsesprosent?
Flest avslutninger?
Flest avslutninger på mål?
«Best» spill?
Noe annet?
Hvis det er flest avslutninger/sjanser; hvorfor fortjener man å vinne hvis avslutningene ikke var gode nok til å gå i mål?
Hvorfor fortjener man å vinne hvis avslutningene ikke var gode nok til å gå i mål?
Det synes å være en gjengs oppfatning av et lag som såkalt har «dominert» en kamp fortjener å vinne den, men det finnes et uendelig antall veier til målet om å vinne.
Forsvar er nesten like viktig som angrep i fotball.
Alle fotballag forsøker å vinne kampene de spiller. Intet lag går til en kamp med mål om å tape eller spille uavgjort!
Heldigvis er det bare antall scoringer som teller.
«SVEKKET»
– Laget er ganske svekket i dag. Flere ute med skade og noen suspendert, hører eller leser vi stadig i forkant av kamper.
Man forstår jo hva meningen er, men språklig skurrer det. Laget som stiller er ikke svekket/redusert. Det består av 11 spillere og ingen av dem er skadet!
Spillerstallen er svekket/redusert, hvis flere er utilgjengelige til kampen. Laget er ingen konstant enhet, men det er alltid klubbens.
Kverulerende argumentasjon, tja. Likevel språkmessig korrekt. Og et uomtvistelig faktum.
«BURDE HA…»
– Hjemmelaget burde/skulle ha vunnet! – eller – Han burde/skulle ha scoret!
Motivet bak slike påstander er forståelig, men det er alltid et motstanderlag og ofte en spiller eller keeper i veien for tilsynelatende opplagte scoringer.
Dessuten: Ethvert lag som trenger poeng, seier eller scoring burde jo ta poeng, vinne eller score.
Nå er vi over på det ortografiske. Man burde jo absolutt ha klart det man trengte å gjøre/utføre. For å nå målet. Uavhengig av hvorvidt man klarte det eller ikke!
«FOR GODE TIL…»
– Luton Town er for gode til å rykke ned, har vi hørt noen si og skrive. (Korrekt rettskriving: Laget er for godt til…).
Slike påstander kastes ut om mange lag/klubber – av mange fotballinteresserte mennesker.
Vel vitende om at et lag ikke har vært godt nok til å beholde plassen; dersom det faktisk rykker ned!
Ulogiske utsagn
Det er mye å irritere seg over – og mye å fascineres av innen fotballen. Faglig, følelsesmessig og terminologisk. Logisk eller ei!
«VANT 2-6»
Én eller annen klarte én eller annen gang å suggere en del av fotballverdenen ved å innføre en fullstendig feilaktig måte å presentere et kampresultat på.
Vedkommende, med flere, sier/ville ha omtalt kamputfallet mellom Luton Town og Manchester City slik: – Manchester City vant 2-6.
Nei, nei, nei!
Man vinner 6-2 eller taper 2-6. Det går ikke an å vinne 2-6, som er et negativt resultat. Forklaringen på en såkalt 2-6-seier skal være at den ble oppnådd på bortebane.
Det gir mening å angi antall scoringer til laget du omtaler, først.
Hvis Luton Town leder 1-0 på bortebane og noen spør om stillingen i Luton-kampen, så sier jeg ikke at den er 0-1.
«…EN 6. PLASS»
– Liverpool topper tabellen, mens Manchester United bare ligger på en 6. plass. Hæ? Er det flere sjetteplasser? Nei!
Alle tabellplasseringer er bestemte. En deltaker, klubb eller et lag som blir nummer seks ender på 6. plass eller 6. plassen.
Ikke en hvilken som helst 6. plass!
I en utslagsturnering, derimot, vil eksempelvis alle kvartfinaletaperne bli nummer 5 (ende på 5. plass).
Diskusjonstemaer
Det finnes regler for alt, men dommeravgjørelsene gir alltid rom for diskusjon. Subjektivt eller objektivt, fordi det er så små marginer pluss rom for tolkninger.
Når avgjørelsen er fattet av dommertrioen på banen, fjerdedommeren utenfor – eventuelt også etter at ‘VAR’ har kvalitetssikret eller omgjort – så kan diskusjonene fortsette.
Fånyttes.
Jeg respekterer kampledernes endelige avgjørelse.
Det du kan ikke kan gjøre noe med, er det ingen vits i å irritere seg over. Gå videre. Den neste kampen er alltid den viktigste!
Praksisen for hva som er et «selvmål» har jeg derimot sterke meninger om. Alt for mange scoringer registreres som «selvmål».
Det du kan ikke kan gjøre noe med, er det ingen vits i å irritere seg over.
En avslutning fra angripende spiller som ikke har kurs mot arealet innenfor målstolpene anføres som «selvmål» hvis sistemann på ballen er en forsvarende spiller. Forferdelig feil!
Det avviker fra FIFAs detaljerte redegjørelse i sin tid (ca. på 1990-tallet), som konkluderte med at dersom en angripende spiller skyter/header ballen mot mål med intensjon om å score – så skal vedkommende krediteres scoringen uavhengig av hvorvidt ballen berører en forsvarende spiller på veien. Uavhengig av hvorvidt ballen hadde kurs mot selve målet.
En åpenbar intervensjon fra en forsvarende spiller som fører til at ballen havner i vedkommendes eget mål er noe annet: Et «selvmål».
Jeg skriver «selvmål» med anførselstegn, fordi jeg ikke liker uttrykket (ref. innledningen).
Og jeg er tilhenger av Video Assistant Referee (VAR). Fordi det fører til flere korrekte avgjørelser.
Svensk, dansk og engelsk
Man «gör mål» på svensk, danskene «scorer» eller «scorer mål», mens i England heter det «scores» eller «scores a goal».
Stadion er intetkjønnsord også på svensk og dansk, men i Sverige bruker man «arena» vel så ofte. Svenskene avviker fra sine skandinaviske naboer ved bruk av den ubestemte artikkelen ‘et‘. Ved å skrive ‘ett‘. Som på norsk er et tallord.
I England brukes ‘stadium‘ og ‘ground‘ om hverandre. Mange i Norge sier ‘bane‘ selv om de egentlig mener stadionet/kamparenaen.
(Ikoner fra Eucalyp.)
Loading ...