Lørdag kl 1330 smeller det skikkelig når Luton drar til Watford for å møte sin erkerival for første gang siden april 2006.
Byen Watford:
Watford er en by og et administrativt distrikt i Hertfordshire i regionen Øst-England. Watford ligger omkring 32 km nordvest for London sentrum og har drøye 90 000 innbyggere. Ulikt de fleste distrikter i England, ledes byen av en direkte valgt borgermester. Watford kommer fra det angelsaksiske ordet Wath, som betyr å «jage», og referere til «vadestedet der det jages», primært okser. Byen ligger innenfor Londons ringvei M25. Begrepet «nord for Watford» brukes ofte for å beskrive Storbritannia nord for London. Dette er muligens fordi Watford var det første stedet hvor man skiftet hester under reiser nordvestover fra hovedstaden. Det er dog mulig at stedet det egentlig vises til, er landsbyen Watford i Northamptonshire, omkring 80 km lenger nord, som var et viktig knutepunkt mellom transportruter som gikk øst-vest og nord-sør.
Watford FC historie:
Watford FC ble stiftet i 1881, men først som Watford Rovers. I 1893 skiftet klubben navn til West Herts, før de i 1898 slo seg sammen med Watford St. Mary’s og tok navnet Watford Football Club.
Watford FC ble valgt inn i The Fotball League i 1920, etter å ha spilt i Southern League siden klubben ble stiftet. Watford spilte på tredje nivå i The Football League frem til 1958, og ble flere ganger reddet av degradering fra The Football League etter å havnet nest sist eller sist på nivå tre. Før 1958/59 sesongen ble The Football League utvidet til fire divisjoner og Watford ble plassert på nivå fire. I 1959/60 sesongen klarte endelig Watford sitt første opprykk i klubbens historie, da de rykket opp til nivå tre, hvor de ble værende til 1968/69, da Watford ble seriemestere på nivå tre. For første gang skulle Watford spille på nest øverste nivå, noe de gjorde i tre sesonger, før det ble nedrykk til nivå tre i 1972. Det ble tre sesonger på nivå tre, før Watford i 1975 rykket ned til nivå fire etter å ha havnet nest sist.
I 1976 ble Watfordsupporteren Elton John ny eier og styreformann i klubben, og før 1977/78 sesongen hentet Elton John den da 32 årige Graham Taylor som klubbens nye manager, i tillegg til at Elton John tilførte klubben en betydelig mengde frisk kapital. Taylor hadde umiddelbar suksess og førte klubben fra nivå fire til øverste nivå på bare fem år. Blant annet klarte klubben et «back to back» opprykk fra nivå fire til nivå to fra 1977/78 sesongen til 1979/80 sesongen. Etter 1981/82 sesongen ble det opprykk til øverste nivå etter at Watford ble nummer to på nivå to, åtte poeng bak erkerivalene Luton som ble seriemestere. Sesongen etter ble Graham Taylors menn nummer to på øverste nivå, bak Liverpool, som også er Watfords beste ligaplassering noensinne. Andre plassen gjorde at Watford kvalifiserte seg til Europacupspill for første og eneste gang, hvor de røk ut i tredje runde etter å ha tapt 2-7 sammenlagt mot Sparta Praha. Under Graham Taylors ledelse spilte Watford seg frem til FA-cupfinalen i 1984, men tapte 0–2 for Everton. I Taylors siste sesong, sesongen 1986/87, ble Watford til slutt nummer ni i ligaen og kom til semifinalen i FA-cupen hvor laget tapte mot Tottenham. Graham Taylor sluttet i Watford for å ta over Aston Villa.
Sesongen etter havnet Watford sist, og rykket ned til Second Division, hvor Watford også ble værende i åtte sesonger. Første sesong i Division Two, var eneste gang Watford var i nærheten av et opprykk til Division One, da de røk ut i Play-off etter å ha blitt nummer fire i serien. Watford tapte for Blackburn i semi-finalen, etter at Blackburn vant på bortemål etter at det ble 1-1 over to kamper. Det ble til slutt åtte sesonger på nivå to (Division Two/One).
I 1995/96 rykket Watford ned til Division Two (nivå tre). Som følge av at den gamle Division One ble omdøpt til Premier League, ble nivå to gitt navnet Division One, nivå tre gitt navnet Division Two osv. Første sesong i Division Two endte med 13.plass for Watford, men drastiske grep var på gang. I februar 1996 kjøpte Elton John klubben for andre gang, og for andre gang ble Taylor ansatt som manager i Watford, denne gang før sesongen 1996/97 sesongen. Watford og Taylor vant Division Two i første forsøk. Neste sesong vant klubben playoff-finalen mot Bolton 2–0, og sikret dermed sitt andre «back to back» opprykk i klubbens historie. Klubbens første sesong i Premier League endte med nedrykk, etter at Watford havnet sist. Neste sesong begynte med 15 strake kamper uten tap og tabelltopp. Men Watford avsluttet sesongen på niendeplass og Taylor ga seg på grunn av manglende motivasjon og ble erstattet av Gianluca Vialli. Graham Taylor ble den tredje manageren som hadde ledet sine lag i over 1000 ligakamper i England. Graham Taylor døde 12.januar 2017.
Etter nedrykket i 2000, ble det seks sesonger i Division One (Football League Championship etter 2004), med økonomiske utfordringer og administrasjon. Derimot klarte Watford å rykke opp igjen til The Premier League for andre gang etter 2005/06 sesongen, da Watford vant Play-off finalen 3-0 mot Leeds United. Play-off finalen ble spilt på Millenium stadium, ettersom Wembley var under ombygging. Igjen ble det med den ene sesongen på øverste nivå, ettersom Watford igjen ble sist og rykket ned til Football League Championship.
Deretter ble det åtte sesonger i Football League Championship, før det igjen ble opprykk til The Premier League i 2015 etter at Watford ble nummer to i Football League Championship. Watford spilte fem sesonger i The Premier League, hvor de i 2019 avsluttet på en 11.plass, som også er den beste plasseringen for Watford i The Premier League. I juli avsluttet Watford på nest siste plass i The Premier League, etter å ha tapt siste kamp mot Arsenal med 2-3, et poeng bak Aston Villa som sikret ny kontrakt. Dermed skal Watford og Luton spille på nivå to og i samme divisjon for første gang siden 2005/06 sesongen.
I august ble det klart at den serbiske manageren Vladimir Ivić ble Watfords nye manager, og skrev under på en et års kontrakt. Ivić tok over etter Nigel Pearson, som fikk sparken to kamper før forrige sesong var over, og mens Watford fortsatt hadde gode muligheter til å få fornyet Premier League kontrakt. Ivić er Watfords syvende manager siden Nathan Jones tok over Luton for første gang siden januar 2016.
Etter nedrykket fra Premier League, har Watford kvitet seg med flere spillere. Blant annet ble Abdoulaye Doucoure solgt til Everton for £20m og Pervis Estupinan til Villarreal for £15m. Jose Holebas dro til Olympiakos og Dimitri Foulquier til Granada. Adrian Mariappa og den erfarne og populære keeperen Heurelho Gomes ble løst fra sine kontrakter. Étienne Capoue og Roberto Pereyra har også gjort seg utilgjengelige, ettersom begge har sagt klart ifra om at de ikke ønsker å spille for Watford i The Championship, og har derfor bedt om å bli «transfer listet».
Av nye spillere, har Watford Hentet Jeremy Ngakia fra West Ham, samt italienerne Franciso Sierralta fra Parma og Stipe Perica fra Udinese. I tillegg har Watford lånt spissen Glenn Murray på lån fra Brighton, og det unge talentet James Garner fra Manchester United.
Vicarage Road:
«The Hornets», som er kallenavnet til Watford, spiller hjemmekampene sine på Vicarage Road, som har vært klubbens hjemmebane siden 1922. klubben hadde da brukt flere andre baner etter at klubben ble etablert i 1881. Vicarage Road er så absolutt et anlegg som har blitt brukt til mer enn Watford sine fotballkamper. Blant annet har rugby laget Saracens brukt anlegget mellom 1997 til 2013, før de flyttet til nord-London. Landskamper for Englands U21 lag, Greyhound racing og tre Elton John konserter er også arrangert på Vicarage Road. Høyeste tilskuerrekord på Vicarage Road er på 34 099 tilskuere, og ble satt under en fjerderunde kamp i FA-cupen mot Manchester United i februar 1969. Høyeste tilskuerrekord i en ligakamp skjedde i august samme år, hvor 27 968 tilskuere så Watford mot Queens Park Rangers. Kapasiteten på Vicarage Road er i dag på 22 200 tilskuere, mens det finnes planer for å utvide stadion til 30 000 tilskuere.
Rivaliseringen til Luton:
Noe alle Luton-supportere vet, er at Watford den største rivalen til Luton. For å komme til Vicarage Road med bil, må man fra Kenilworth Road kjøre 33 km sørover på motorveien M1. Kampene mellom disse to lagene kalles «Beds-Herts derby», eller «M1 Derby». Det første kallenavnet henspiller på at Luton ligger i Bedfordshire, mens Watford ligger i Hertfordshire som ligger sør og sørøst for Bedfordshire. «M1-Derby» henspiller på at motorveien M1 går igjennom begge byene.
Begge klubbbene ble dannet gjennom 1880 årene, og møttes første gang i en offisiell kamp i en FA-cup kamp i 1898/99 hvor lagene først spilte 2-2 i Luton. Returoppgjøret i Watford vant Luton 1-0. Deretter spilte Luton og Watford regelmessig mot hverandre i Southern League. Det vil si, Luton var den første klubben i Southern League som ble helprofesjonell og ble deretter valgt inn i The Football League i 1897. Luton trakk seg fra The Football League i 1900 grunnet dårlig økonomi, og ble dermed med i The Southern League igjen, og rivaliseringen med Watford fortsatte.
I 1920 ble begge lag valgt inn i The Football League, og begge lag spilte på nivå tre frem til 1937 hvor Luton rykket opp til nivå to og senere til øverste nivå i 1955. I 1963/64 sesongen var derbyene igjen et faktum, ettersom lagene igjen spilte på samme nivå, nemlig nivå tre.
I 1968/69 sesongen vant Watford nivå tre, mens Luton havnet på tredje plass. Rivaliseringen mellom klubbene denne sesongen var voldsom, og spesielt huskes kampen på Kenilworth Road i april med negativt fortegn og ble beskrevet som et blodbad. Watford var allerede seriemestere og klare for nivå to, men ingen av lagene la noe imellom hverken på banen eller på tribunen. Luton vant 2-1, hvor flere spillere ble skadet og to Lutonspillere fikk rødt kort, mens en spiller fra Watford led samme skjebne. Etter kampen oppsto det bråk mellom supporterne, men i byen St.Alban som ligger mellom Luton og Watford.
Sesongen etter ble Luton nummer to og rykket opp, og dermed var begge lag klare for nivå to samtidig, for første gang. Det ble med tre sesonger sammen på nivå to, før Watford rykket ned, mens Luton rykket opp til øverste nivå i 1974. I 1979/80 sesongen var det igjen klart for «Beds-Herts derby», ettersom Watford igjen klarte å rykke opp til nivå to, mens Luton hadde spilt tre sesonger på nivå to etter å ha rykket direkte ned fra øverste nivå i 1975.
1981/82 sesongen er nok den sesongen som var mest intens mellom klubbene, ettersom begge kjempet om opprykk til øverste nivå. Luton vant til slutt en ganske komfortabel tittel, ettersom de vant med åtte poeng på Watford. Watford ble nummer to med god margin, ettersom Watford var ni poeng foran Norwich som havnet på tredje.
Watford rykket ned etter 1987/88 sesongen, mens Luton rykket ned etter 1991/92 sesongen. I 1995/96 sesongen rykket begge lag ned fra nivå to til nivå tre, hvor Watford rykket opp til nivå to som seriemestere i 1997/98 sesongen. Kampen på Kenilworth Road denne sesongen, ble et mareritt for Luton. Eter 32 minutter ledet Watford 4-0, som også ble sluttresultatet. Etter endt kamp forsøkte Luton supportere å ta seg frem til Watford fansen og hindre dem å forlate stadion. Det oppsto flere tilløp til bråk fra Kenilworth Road, og helt ned til jernbane stasjonen i Luton. Motsatt oppgjør endte 1-1, og da var politiet godt forberedt. Luton ble værende på nivå tre, og måtte også nedom nivå fire i sesongen 2001/02.
Siden 1997/98 sesongen, har Watford spilt på et høyere nivå enn Luton, og lagene har kun spilt i samme divisjon i 2005/06 sesongen hvor begge lag spilte i The Championship.
September 2002 møttes lagene i ligacupens første runde på Vicarage Road. Luton spilte i League Division Two (nivå tre), mens Watford spilte på League Division One (nivå to). Luton vant 2-1 etter scoringer av Matthew Spring og Steve Howard, men kampen huskes først og fremst for bråket som oppsto mellom lagenes supportere. Det var bråk både før og under kampen, og i forkant av kampen oppsto slåsskamper i Watford sentrum, ved jernbanestasjonen i byen, samt utenfor Vicarage Stadium.
Kampen ble også utsatt et kvarter, da Luton supportere invaderte banen og lagde bråk. I forkant av kampen skulle det vært et minutts stillhet for å markere terroren som skjedde i New York året før. Denne markeringen ble også ødelagt. Etter hendelsen ble det tatt ut tiltale mot 25 supportere fra Luton, mens det ble tatt ut tiltale mot 4 supportere fra Watford. Flere av disse supporterne ble fradømt retten til å se fotballkamper live, uansett hvor, på livstid.
H2H:
Siden 1898 har lagene møttes 118 ganger til «Beds–Herts Derby», hvor Luton har vunnet 53 av møtene, mens Watford har vunnet 36 ganger. 29 ganger har det endt uavgjort. Etter at begge lag ble med i The Football League i 1921, har lagene møttes 87 ganger. Watford har vunnet 28 ganger, Luton har vunnet 36 ganger, mens det har endt uavgjort 23 ganger. Sist lagene møttes var i april 2006, hvor lagene møttes på Vicarage Road i en kamp i The Championship. Lagene spilte 1-1 etter at Ahmet Brkovic utlignet for Luton i andre omgang. Ligacup seieren i 2002 er sist Luton vant på Vicarage Road, som forøvrig er den siste seieren til Luton over Watford på ti forsøk. Siste ligaseier til Luton over Watford, kom i september 1994 i en League division one kamp (nivå to), hvor Luton vant 4-2. Også den på Vicarage Road. Siste seier på Kenilworth Road, kom i august 1993, også det i en League Division One kamp som Luton vant 2-1. Siden 1920, har Luton besøkt Vicarage Road 44 ganger, og vunnet 12 ganger. 12 ganger har det endt uavgjort, mens Watford har vunnet 20 ganger på eget gress.
Watfords form:
Vladimir Ivić´s menn startet sesongen med å slå Middlesbrough 1-0 hjemme på Vicarage Road, før de møtte League One klubben Oxford United The Kassam Stadium i Carabao cupens andre runde. Watford utlignet til 1-1 på overtid i andre omgang, men vant tilslutt 3-0 på straffer. Forrige lørdag spilte Watford målløst mot Sheffield Wednesday på Hillsbrough, før de på tirsdag møtte League Two laget Newport County på Rodney Parade i Carabaocupens tredje runde. Watford tapte 1-3, og er med det ute av Carabaocupen. Med sine fire poeng, ligger Watford på niende plass i The Championship.
Luton Form:
Luton startet sesongen ved å vinne 3-1 over Norwich i Carabaocupens første runde, hvor James Collins bidro sterkt med et hat-trick. En uke senere dro Luton til The Oakwell for å møte Barnsley i første serierunde, hvor James Collins satte inn kampens eneste mål. Tirsdagen etter var det klart for Carabaocupens andre runde, hvor Luton møtte Reading på Madejski Stadium. Luton vant 1-0 takket være scoring av Jordan Clark. Forrige lørdag fikk Luton besøk av Wayne Rooney og Derby, hvor Luton vant 2-1. På tirsdag gikk Luton på sesongens første nederlag, da Manchester United besøkte Kenilworth Road og vant 3-0. Forøvrig har Luton spilt syv ligakamper på rad uten å tape, om man tar med avslutningen på forrige sesong. Siste tap kom den 4.juli mot Reading, hvor Luton tapte 0-5, som igjen er det eneste tapet siden Luton tapte for Charlton i slutten av februar. Med sine seks poeng ligger Luton på tredje plass i The Championship.
«Friendley faces»:
Til tross for rivaliseringen mellom Luton og Watford, har en rekke spillere spilt for både Luton og Watford. I perioden 1988 til 1993 spilte Keeperen Alec Chamberlain 138 kamper for Luton, mens han fra 1996 til 2007 spilte 247 kamper for Watford. I perioden 1993 til 1995 spilte spissen Kerry Dixon 75 kamper for Luton, hvor han også scoret 19 mål. I 1996 spilte han 11 kamper for Watford. Dixon spilte også åtte kamper for England i 1985/86 hvor han også scoret fire mål. Dagens Burnley manager, Sean Dyche, scoret et mål på sine 14 kamper for Luton i 1999, da han ble lånt ut fra Bristol City. Fra 2002 til 2005 spilte Dyche 72 kamper for Watford. Spissen Paul Furlong spilte 79 kamper og scoret 37 mål for Watford i perioden 1992 til 1994. I 2007 til 2008 spilte Furlong 32 kamper for Luton og scoret åtte mål. Forsvarspilleren Alan Garner, som døde i sommer, spilte 88 kamper for Luton og scoret tre mål i perioden 1971 til 1975. Deretter spilte han fem år i Watford hvor han fikk 200 kamper og scoret 15 mål. Fra 2012 til 2014 spilte Andre Gray 97 kamper for Luton, hvor han også scoret 52 mål. I 2017 ble Gray Watford spiller, hvor han hittil har spilt 83 kamper og scoret 14 mål. Peter Nicholas spilte 102 kamper og scoret et mål for Luton fra 1985 til 1987. Nicholas spilte 40 kamper og scoret et mål for Watford fra 1991 til 1993. Nicholas fikk også 73 kamper for Wales fra 1979 til 1992, hvor han også scoret to mål. Matthew Spring spilte to perioder i Luton, hvor den første perioden var fra 1997 til 2004. I denne perioden spilte Midtbanespilleren 250 kamper for Luton, hvor han også scoret 26 mål, blant annet mot Watford i 2002. Ifra 2005 til 2007 spilte Spring 45 kamper for Watford, hvor han også scoret åtte mål. Fra 2007 til 2009 spilte Spring 58 kamper for Luton, hvor han også scoret 10 mål. Ellers har følgende spillere vært i begge klubbene: Wayne Andrews, Clarke Carlisle, Tony Gregory, Gerald Harrison, Matt Jackson, Billy Jennings, Michael Keen, Lee Nogan, George Thorne, Mark Tyler (Ble lånt ut til Watford i 2008, men spilte aldri).
Skader:
Luton må fortsatt klare seg uten Brendan Galloway, Dan Potts og Eunan O´Kane. I tillegg er ganske sikkert James Bree ute med en kneskade.
Hvis Pelly Ruddock Mpanzu får spille mot Watford, vil han runde 200 ligakamper for Luton. Om det skjer, kan du få med deg live ved å streame kampen på iFollow fra kl 1330 norsk tid. Simon Pitts vil garantert starte overføringen ved å si: «Good afternoon everybody and welcome along to Vicarage Road!
COYH!!
Loading ...