Favoritt – og underdog!

Jeg forventer ikke, tror ikke, men håpet om Wembley-triumf så sterkt at det grenser til noe i nærheten av en slags tro. Luton Town er favoritt, men samtidig «underdog».

Frykten for å tape framkaller en form for angst. Aldri før har det vært så stor forskjell på seier og tap, som i lørdagens playoffinale.

Klarer vi å beseire Coventry City, så er verket kronet. Den vedvarende oppturen som startet i 2013. Klatringen fra Conference Premier (nivå 5) til Premier League – det ypperste selskapet.

Selv om Luton Town er favoritt til å ta den siste ledige Premier League-plassen i 2023/24-sesongen, betyr et slikt stempel ikke mer enn at favorittstempelet er gitt av en grunn. At flere enn klubben, laget og supporterne har tro på oss.

Aldri før har det vært så stor forskjell på seier og tap, som i lørdagens playoffinale.

Det har en verdi som forutsetter at tidligere gode prestasjoner gjentas. For å bli belønnet må de i kommende tilfelle gjentas i et helt spesifikt tidsrom. På lørdag.

Vi er dokumentert favoritt til å vinne, samtidig som vi er den åpenbare underdog-en

Når et lag slår et annet på samme divisjonsnivå, kvalifiserer det ikke som noen sensasjon. Coventry City og Luton Town spilte uavgjort i begge ligakampene, og opprykksduellen på nøytral grunn er vid åpen.

Historie, statistikk og odds er fortid. Lørdagens 90 minutter er den tilmålte tiden som teller. Pluss eventuelle ekstraomganger. Og eventuell straffesparkkonkurranse. Den som presterer best vinner. Laget som scorer flest ganger rykker opp til Premier League.

Jeg tenker. Vi er dokumentert favoritt til å vinne, samtidig som vi er den åpenbare underdog-en. Coventry er en større by, Coventry City har en mer merittert historie. Sine egne utfordringer med stadion og annet, men likefullt mer anerkjent. Vri din egen hjerne og la den gnage.

Med tap vil tomhetsfølelsen vare lenge…

Med tap vil tomhetsfølelsen vare lenge. Som etter nederlaget i Conference Premier-playoffinalen mot Wimbledon på City of Manchester Stadium (Etihad) i 2011. Som etter tilsvarende finaletap mot York City på Wembley i 2012. Jeg var til stede på begge.

TOWN-LEGENDE I: Mick Harfords innsats for Luton Town er legendarisk. Oppofrende spiller belønnet med engelske landskamper, manager i flere akter og mannen bak de enestående signeringene gjennom klatringen fra Conference Premier til lørdagens playoffinale. Med undertegnede som linselus. Dagen før ligacupfinalen mot Nottingham Forest i 1989. Utenfor Kenilworth Road Stadium.

Ikoniske 3-2-triumfer

Det var jeg også tilbake i 1988, da Luton Town slo Arsenal 3-2 og vant Littlewoods Cup (ligacupen) foran 95 732 tilskuere på Wembley. Min aller første av til nå 92 Town-kamper i England. Luton Towns første «Major Trophy» i klubbens 102 år lange historie. Dramatisk og ekstatisk.

WEMBLEY 2009: Scandinavian Hatters i festhumør på nasjonalareaen. Sammen med 42 000 Luton Town-supportere. 40 minuspoeng og tre nedrykk er glemt i 120 minutter. 3-2-seier mot Scunthorpe United etter ekstraomganger i Football League Trophy-finalen.

Wembley-finaletriumfen med 3-2 mot Scunthorpe United i Johnstones Paint Trophy (The Football League Trophy) i 2009 var spesiell. Luton Town nådde finalen med lavest ligaplassering av samtlige deltakere (League One og League Two).

Å få anledning til å spille på selveste Wembley etter tre strake nedrykk; med neste stopp Conference. Tygg litt på den…

Vi startet på -30 poeng. Minus 30 poeng!

Sisteplassen i League Two var uunngåelig fra sesongstart. Vi startet på -30 poeng. Minus 30 poeng! Tidenes mest ydmykende sesong.

Det må ha vært en heismontør som ikke hadde gjort jobben sin. Som førte til at heisen kilte seg før den nådde kjelleretasjen. Eller strømstopp på skinnegangen, som gjorde at toget fikk et uventet opphold før endestasjonen. Der passasjerene fra Luton Town under ventetiden fikk oppleve et uekte fatamorgana. Et mirakuløst lysglimt i det mørkeste helvetet.

WEMBLEY 2009: Frihetsfølelse. Samhold. Protest. Cupfinaleseier mot alle odds. Luton Town som rykket ned til Conference Premier vant 3-2 mot Scunthorpe United som rykket opp til Championship!

Vi vant 3-2 etter ekstraomganger med 55 000 tilskuere på Wembley. 42 000 fra Luton. 42 000 som markerte sin motstand mot The Football League og The Football Association (FA), som til sammen hadde straffet klubben med 40 minuspoeng på bare et drøyt halvår. 42 000 som heiet fram klubben, laget og spillerne til seier. Mot Scunthorpe United, som tre uker etter var tilbake på Wembley. Vant playoffinalen og rykket opp til Championship.

Jeg har sett Luton Town på Wembley Stadium fem ganger. Vi tapte ligacupfinalen mot Nottingham Forest i 1989, FA-semifinalen mot Chelsea i 1994 og Conference Premier-playoffinalen mot York City i 2012.

Så er det noe med de to triumfene. Begge med 3-2. Lørdagens resultattips? (du får 45 ganger pengene hvis det går inn…)

Coventry City. En fotballklubb med stolte tradisjoner, meritter og gode Wembley-minner. I en av Englands største byer. Hvis ubegrenset antall plasser på Wembley, kunne Luton Town ha solgt 50 000 billetter. Coventry kanskje toppet det med ytterligere 10 000.

Mitt verste Coventry-minne er fra 1991/92-sesongen

Mitt verste Coventry-minne er fra 1991/92-sesongen. Vår hittil siste i Englands øverste divisjon. Da vi var med og stiftet Premier League, som trådte i kraft sesongen etter. Jeg så de fem første kampene, fikk med meg seirene mot Arsenal og Chelsea med én dags mellomrom i romjulen 1991, vinsten mot Aston Villa våren 1992 – og avgjørelsen med 1-2-tap mot allerede nedrykksklare Notts County i Nottingham på sesongens siste dag.

Den nest verste bussturen i mitt liv var hjem fra Nottingham, etter sortiet på Meadow Lane 2. mai 1992.

Den verste?

Hjem til Luton etter 0-5-tapet på Highfield Road 21. august 1991. Blant tenåringsjenter som sang, tilsynelatende uten å bry seg om kamputfallet.

Fra første Luton Town-kamp (på Wembley!) til den kommende Luton Town-kampen (på Wembley!) har det vært mange opp- og nedturer, men mest av alt uforglemmelige sosiale øyeblikk, minner og hendelser. Med mennesker i sentrum. Menneskene, miljøene, samfunnene og fellesskapene gjør engelsk fotball. Luton Town. Luton. Bricklayers Arms.

Uavhengig av hvorvidt det blir gledesrus eller alt går i grus, så er det trøst å søke hjemme i Luton. På vår kjære LTSCS-pub Bricklayers Arms.

Mitt personlige hovedmål er nådd; å få oppleve Town på Wembley igjen. Det er tross alt 12 år siden sist. Det nye måler er selvsagt å vinne playoffinalen og oppnå Premier League-status. Jeg verken forventer eller tror, men lever alltid i håpet.

Én ting tror jeg derimot sterkt på: Luton Town FCs mål og ambisjon om å bli en Premier League-klubb. Direktør Gary Sweet ble for noen år siden spurt om det er hans store drøm. Svarte godt for seg:

– Det er ingen drøm. At Luton Town kommer til Premier League er realistisk. Drømmen? Det er å vinne Champions League, poengterte han.

TOWN-LEGENDE II: Gary Sweet. CEO. Klubbdirektør. Supporter. Arbeidsjern. Mannen som med kløkt og klokskap har ledet gjenreisningen av Luton Town FC. Økonomen, arkitekten og arbeideren. Intet nytt stadion eller Premier League-sjanse uten ham. Mannen til venstre er artikkelforfatteren…

Gary Sweet og hans medsammensvorne i Luton Town 2020 Ltd. – Luton Town Football Clubs eierskap – har gjenreist klubbens stolthet. Bidratt sterkt til å nyansere det dårlige inntrykket av byen. Vist at kunnskap, kløkt og menneskelige ressurser er like mye verdt som penger.

…kunnskap, kløkt og menneskelige ressurser er like mye verdt som penger

Gary Sweet er en klubblegende. Mick Harford likeså. Selvsagt også Pelly Ruddock Mpanzu, som kan skrive engelsk fotballhistorie. Han har allerede en CV som omfatter spill og scoringer for Luton Town i fire forskjellige divisjoner. Med opprykk vil han bli tidenes første som spiller for samme klubb i de fem øverste engelske divisjonene.

TOWN-LEGENDE III: Pelly Ruddock Mpanzu. Kom til Luton Town fra Premier League-klubben West Ham United i 2013. «Rykket ned» fire divisjoner med den overgangen, men har aktivt bidratt til tre opprykk og er bare én seier unna å være tilbake i Premier League. Raus nok til å låne bort brillene sine til undertegnede i anledning denne selfien tidligere i år!

Jeg håper. Gleder meg til alt som skjer fram mot avspark, i Luton og rundt Wembley. En festdag. Stemning og sang. Optimistiske supportere i blått og oransje. Alle verdens øyne er rettet mot verdens mest verdifulle sportsbegivenhet. Luton Town i medienes rampelys.

Det vil bli skrevet nidviser med spott av Luton Towns stadion. Byen Luton vil også få skyggesidene eksponert

Det er så rått! Vi må bare vinne denne kampen! Da blir det en tilstand som ikke kan beskrives med eksisterende ord eller uttrykk. De engelske tabloidene vil flomme over av kreative ordspill. Det vil bli skrevet nidviser med spott av Luton Towns stadion. Byen Luton vil også få skyggesidene eksponert. Noen vil heldigvis innta andre perspektiver. Rose. Poengtere prestasjonen. Rette fokuset mot den forbilledlige klubbdriften.

Tro meg; hvis Luton Town rykker opp til Premier League så vil klubben sette en standard verdens mektigste liga aldri har vært vitne til. I form av nøktern spillerrekruttering, framtidsrettet investering (i nytt stadion) og uten frykt for å rykke ned igjen!

Postscriptum: Luton Town kan rykke opp til Premier League selv med tap i playoffinalen! Hvis, som betyr hypotetisk, Manchester City skulle bli dømt for tiltalepunktene fra Premier League. Hvis, altså. Hvis klubben dømmes til nedrykk. Hvis den trefoldige Premier League-mesteren skulle bli dømt, så kan straffen bli degradering. Tiltalepunktene mot Luton Town i 2009 var atskillig færre og kanskje svakere. Da var det EFL og FA som dømte. Nå er det Premier League. Da var det David som ble straffet. Nå er det Goliat som er tiltalt. Og hvis dommen skulle bli degradering, så er det overveiende sannsynlig at nr. 18 i Premier League får beholde plassen.

Men; forestill deg at vi taper finalen og likevel får delta i Premier League i 20123/24-sesongen. Hadde ikke det vært tidenes oppreisning for «forræderiet» mot Luton Town i 2009?

La oss heller vinne og avfeie all tvil! Jeg lever i håpet. Idet denne artikkelen publiseres sitter jeg på plass 31F i Norwegian Air Shuttles flightnummer DY1302 fra Oslo Gardermoen til London Gatwick.

Come On You Hatters!!!

WEMBLEY 2009: Det ikoniske banneret som ble introdusert til Football League Trophy-finalen har prydet Kenilworth Road Stadium siden da. En reproduksjon tilpasset størrelseskravene er klar til lørdagens playoffinale. Deja vu!

Hvor nyttig er dette innholdet?

Klikk på en stjerne for å gi din vurdering!

Gjennomsnittsvurdering 0 / 5. Antall vurderinger: 0

Ingen vurderinger ennå. Bli den første som vurderer dette innholdet!