Fotballmagasinet FourFourTwo (FFT) har publisert sin sesongpreview-utgave, der Luton Town vurderes i positive ordelag.

Den medfølger som plastpakket tillegg til den ordinære utgaven, der bilde av borteinngangen på Kenilworth Road Stadium pryder forsiden.

LTSCS gjengir hele Luton Town-presentasjonen i oversatt versjon, FourFourTwos generelle forhåndsanalyse av Premier League-sesongen og linker deg til samtlige klubbenes detaljerte presentasjoner (nederst på siden).

TTF analyserer og presenterer samtlige 92 klubber i Premier League og EFL, i tillegg til de skotske divisjonene og toppdivisjonene i de øvrige store europeiske ligaene foran hver sesong.

Kan Luton overleve blant de store?

Ett fokus: Overlevelse
The Hatters er utrolig stor favoritt til å rykke ned, men vil la seg motivere over at alle de fire foregående Premier League-debutantene klarte å behold plassen.

Et annet positivt omen er at ingen av de som kom opp sist sesong rykket ned. Et faktum inntruffet kun fire ganger i Premier League-historien. Det kan indikere at læringskurven i yppersteligaen er slakkere enn før.

Forvent samme spillestil som brakte laget opp; raskt, direkte høyt press og et standhaftig forsvar med nest færrest baklengs i Championship. Ikke anta at Luton Town er avhengig av den trange, intime og utdaterte hjemmebanen, for bortestatistikken var så å si  identisk sist sesong.

Lærdom fra sist sesong
Å ikke få panikk, noe de heller ikke gjorde i fjor. Velsignelser kan komme kamuflert. Nathan Jones andre avreise midt i sesongen – til Southampton, etter Stoke i 18/19-sesongen, og med kontrakt til 2027 – forserte ansettelsen av Rob Edwards; 39-åringen som tidligere i sesongen var blitt sparket av rivalen Watford etter færre enn et dusin kamper.

Luton klatret fra 9. til 3. plass under Edwards (og overgikk 6. plassen som Jones ble utnevnt til sesongens manager i Championship for). Avsluttet ligasesongen ubeseiret på 14 kamper, for så å vende bortetapet i første playoffsemifinalemøte med Sunderland til Wembley-finale, der Luton overvant Coventry med seks blinker i den avgjørende straffesparkkonkurransen.

Manageren: Rob Edwards
Rob Edwards kom inn sist november. I bare sin tredje sesong som manager forbedret han i det stille fundamentet Nathan Jones hadde bygget. Det stålfaste samholdet smidd av forgjengeren består; ikledd balansert selvtillit. «Jeg kjøper ikke de underdog-greiene lenger,» sa Edwards i februar.

Nøkkelspilleren: Carlton Morris
Tomillionerspundmannen og rekordkjøpet ankom i juli 2022 og gled godt inn i Luton-stilen med sine «hold up»-egenskaper og fysikk. Noterte seg også for sesongkarrierebeste med 20 scoringer; seks med venstrebeinet, åtte med høyre og seks med hodet. Ikke rart 27-åringen er vanskelig å forhindre.

Stemningen i Luton
Høyst høytsvevende. Klubbens sportslige suksess synes nesten å ha tatt den på senga, for det er ytterligere tre år til nytt stadion står klart og det eksisterende har måttet gjennomgå store oppgraderinger.

Tilbake i toppdivisjonen for første gang siden 1992 og avskrevet av alle som skriver. Luton kan spille rollen som «party pooper» hver eneste uke, noe klubbens supportere vil nyte for alt det er verdt.

Én å følge
Tom Lockyer er blitt sammenliknet med både Franco Baresi og Franz Beckenbauer av Luton-managere. Det er muligens å trekke det litt langt, men sesongens Luton Town-spiller vil bli gjenstand for masse oppmerksomhet etter å ha kollapset og kjørt til sykehus under playoffinalen.

Den 28-årige waliseren, ekstremt sentral i klubbens utrolige opprykk, gjennomgikk en hjerteoperasjon og er blitt klarert for videre spill for – og ledelse av – laget med kapteinsbindet.

Vil sannsynligvis …
…forårsake utsettelse av kampstarter, fordi gjestende supportere står i kø for å ta bilder av utsikten fra borteinngangens utsikt over beboernes bakgårder.

Vil neppe…
…rulle ut den røde løperen. Som tilsvar til all viral hån av stadioninngangen, sa klubbdirektør Gary Sweet at Erling Haaland som alle andre også må entre stadionet gjennom den andre «bedritne» inngangen vi har. Touché!

Supporteren

Ben Bowdler-Thomas (@LutonAnalytics) Sist sesong var ganske enkelt utrolig. I fjor tippet jeg oss på 9. plass og trodde jeg var litt optimistisk. Dersom jeg visste at vi kom til å miste Nathan Jones, at han ville få sparken raskere enn sist (i Stoke), at vi kom til å ansette Watford-manageren og på toppen av alt vinne playoffinalen: Da hadde jeg ledd deg rett opp i trynet.
Den store snakkisen er hvorvidt Kenilworth Road blir klar til å huse Premier League-kamper. Oppgraderingene ble påbegynt i det øyeblikk Coventry misset den siste straffen. En bortebillett på Kenilworth Road er den desidert mest ettertraktede i Premier League.
Elske å hate blir VAR. Dette blir vår første sesong uten å kunne feire scoringer på ekte vis, samtidig som vi må betale en formue for privilegiet.

Vår mest undervurderte spiller er Jordan Clark, som etter hans mottak og avslutning på Wembley gjør at enkelte rangerer ham høyere. Han kom til oss som ving etter å ha spilt for Hyde og Accrington og ble til en av de mest skarpsindige sentrale midtbanespillerne i Championship.
Fansen ser på eierne som ydmyke og framsynte vise menn. De omtaler seg selv som vaktmestere. Ikke eiere.
Fansen ser på manageren som en person som er positivt overkvalifisert, vennlig, ærlig, tilpasningsdyktig, taktisk begavet og ekstremt kjekk.
Den aktive spilleren jeg ville elske å ha tilbake er James Justin – én av våre egne. Han ville vært vår høyre vingback og bekledd enhver posisjon i den bakre femmeren.
Jeg blir ikke fornøyd såfremt Pelly Ruddock Mpanzu hedres som den eneste som har spilt for samme klubb i de fem øverste divisjonene, idet han entrer banen i ligaåpningen.
Vi ender på 17. plass og kampen for tilværelsen varer helt til siste fløytesignal.

FFT-betraktninger foran 23/24-sesongen

Premier League-forhåndsanalysen er fascinerende, spesielt i lys av sist sesongs pulverisering av de tradisjonelle Big Six med status quo flaksende rundt på tabellen samtidig som outsiderne høynet innsatsen.

Går ligaen tilbake til normalen, med alle tungvekterne i toppen? Eller er trenden starten på noe nytt, der de mindre klubbene fortsetter å konkurrere?

Mens flere av deres rivaler sviktet var Manchester City ekstraordinært pålitelig. Nå skal alt gjenskapes: Erlig Haaland våkner fra dvalen, Jack Grealish har sovet ut og Pep Guardiola på vei ut av sin taktiske bunker bevæpnet med nok en mesterplan.

Mikel Artetas Arsenal kom nærmest sist. Hans unge lærlinger som fyrte på alle sylindrene sendte sjokkbølger ut til mentoren på benken. Investeringen på £170 millioner i Declan Rice og Kai Havertz understreker ambisjoner om nok et utfordrerforsøk.

De andre Goliat-ene spretter opp. Jurgen Klopp har omformet Liverpool. Erik ten Hag har fått alle i Manchester United-stallen til å trekke i samme retning. Chelsea og Tottenham stiller med nye managere – og nye spillestiler – i søken etter å reversere sitt negative momentum.

Gjennom 14 sesonger med de såkalte Big Six, oppstått i lys av Abu Dhabi-gruppens overtakelse av Manchester City, var 2022/23-sesongen bare andre gang at to av de seks mislyktes å kvalifisere seg til Europa.

Newcastle, derimot, så seg ikke tilbake. Pengeinnskutte Magpies var nådeløse og representerer det ypperste av outsiderne som har rystet etablissementet.

Brighton og Aston Villa var også kløktige og smarte. Ble belønnet med plass i Europa etter fenomenale sesonger. Begge er sågar overbevist om at de kan pushe ytterligere på. Londonklubbene gjenoppstår. Ikke bare Europa Conference League-vinnende West Ham.

Crystal Palace avsluttet sesongen blomstrende under Roy Hodgson, mens Fulham og Brentford leverte fantastiske sesonger med fartsfulle oppvisninger og produktive angripere som ga plass på øvre halvdel av tabellen.

Så har vi de som håper å utgjøre større trusler i 2023/24. Wolverhampton og Bournemouth har høyintensitetsmanagere fra Baskerland med hele preseasons bak seg og overraskelser på lager, mens Nottingham Forest definitivt viser økonomiske ambisjoner om å etablere seg som en bærebjelke på dette nivået.

La oss heller ikke glemme Everton, som kan framstå i helt ny innpakning etter et overgangsvindu med Sean Dyche ved spakene. Konkurransedyktigheten er omtrent så stor som aldri før.

Hver av de tre nyopprykkede klubbene er kjempende og briljante på sine måter. Burnley valset seg til Championship-tittelen med vakker fotball og kan sjokkere mange, mens Sheffield United må finne nøkkelen til uglamorøs stabilitet på et høyere nivå

Luton Town kommer inn som Premier League-historiens 51. deltaker, med det minst glamorøse stadionanlegget. Kan de omforme det til en kokende gryte, som i playoffsemifinalen mot Sunderland?

Luton stiller vel vitende om at alle kan slå enhver annen i denne ligaen. Brentford gjorde The Double mot Treble-vinnende Manchester City sist sesong, West Ham endte sist av londonklubbene og likevel vant en av europaligaene, mens Chelsea handlet spillere for £600 millioner og kun oppnådde 40 poeng.

Hvem vet hvor vi befinner oss om et år? Framtiden er uskrevet, og det har aldri helt vært like uforutsigbart.

Alle FFT-klubbpresentasjonene

Klikk på klubblinkene for å lese hver enkelt presentasjon på hjemmesiden til FourFourTwo!

| Arsenal | Aston Villa | Bournemouth | Burnley | Brighton & Hove Albion | Brentford | Crystal Palace | Chelsea | Everton | Fulham | Liverpool | Luton Town | Manchester City | Manchester United | Newcastle United | Nottingham Forest | Sheffield United | Tottenham Hotspur | West Ham United | Wolverhampton Wanderers |

Premier League-tabelltipset

Slik rangerer FourFourTwo PL-klubbene foran den kommende sesongen: