Wilsheres vinnervilje

Etter Luton Towns snuoperasjon mot Reading og Jack Wilsheres virale pauseprat har EFL publisert et omfattende intervju med Town-manageren.

Artikkelen sto opprinnelig på trykk i utgave 14 av EFL Magazine, men er også tilgjengelig på hjemmesiden til English Football League.

Vi har tatt oss den frihet å oversette hele teksten, som er ført i pennen av Jack Wylie, til norsk. Som følger:

På denne tiden i fjor var Jack Wilshere på jakt etter sin første mulighet som trener.

Etter å ha hatt trenerroller i Arsenals akademi og jobbet som førstelagstrener i Norwich City, følte den tidligere engelske landslagsspilleren seg klar for å ta neste steg.

«Jeg krever tre ting: disiplin, respekt og ydmykhet.»

I oktober 2025 førte «skjebnen» til at han kunne oppfylle denne ambisjonen, da Luton Town – klubben der han startet sin fotballreise som unggutt – ønsket å knytte ham til seg.

Ti måneder senere er 34-åringen svært entusiastisk med tanke på lagets utvikling og sin egen vekst som trener; han har allerede håndtert motgang, gjenoppbygd kulturen og vunnet trofeer på Kenilworth Road.

«Perfect match»

– Det føltes definitivt som en ‘perfect match’, som om det var ment å skje, reflekterer Wilshere. – Fra kontoret mitt har jeg utsikt over banen der jeg først spilte for akademiet som sju- eller åtteåring, så det er litt spesielt!

«Jeg er heldig som har tilbrakt så lang tid i en klubb som Arsenal, der de tok samfunnsansvar på største alvor.»

– Det har vært en interessant opplevelse så langt, og jeg har lært utrolig mye – både som trener og som person, og om hvordan jeg ser på spillet. Jeg er veldig takknemlig overfor klubben og styret for at den ga meg denne muligheten og støttet meg.

– Da jeg kom inn dørene, så jeg en spillergruppe som trengte mye omsorg etter to nedrykk på rad. Joda, de trengte en identitet og klarhet rundt hvordan vi ønsket å spille, men til syvende og sist måtte vi vokse sammen.

ENGASJERT: Jack Wilshere har gått en god skole. Nå skolerer han Luton Town-spillerne. (Foto: EFL)

– Det er svært viktig å være ekte, og å gi spillerne friheten til å være det samme. Kulturen er noe man skaper selv, og man må leve etter den hver eneste dag; hvis den er påtatt, vil spillerne gjennomskue det. Man ønsker ikke et miljø preget av spenninger – målet er å fjerne slikt, samtidig som man opprettholder høye standarder.

– Jeg krever tre ting: disiplin, respekt og ydmykhet. Vi snakket mye om tro og selvtillit, og vi jobbet hardt for å skape det rette miljøet. Vi fant en vei å gå, og æren for det tilfaller spillerne, som har vist stor innsatsvilje og tillit til prosessen. Etter en innledende periode med både opp- og nedturer avsluttet Luton Town 2025/26-sesongen i forrykende form; de holdt seg ubeseiret i de siste 12 kampene i alle turneringer og viste dermed at Wilshere har en vinnermentalitet.

Denne perioden inkluderte en triumf på Wembley Stadium, der «The Hatters» beseiret Stockport County 3–1 på engelsk fotballs nasjonalarena og sikret seg EFL Trophy-tittelen.

Han, som har vunnet FA-cupen to ganger, beskrev følelsen av å vinne et trofé som «bedre som trener enn som spiller» – en uttalelse han fortsatt står ved.

Lovpriser spillerne

– Jeg tror at uansett hva man driver med, så vil alle oppleve litt ‘imposter-syndrom’ (følelsen av å være en bløff) når man blir presset ut av komfortsonen,» innrømmer Wilshere. «Det er en følelse jeg allerede har kjent mye på i trenerkarrieren min.

– Fra det øyeblikket jeg kom inn, følte jeg at spillerne var helhjertet med på laget. Jeg setter stor pris på den innstillingen, for uten den blir det veldig vanskelig.

– Man stiller stadig spørsmål ved om man gjør de rette tingene. Man må ha tro på seg selv, men tvilen kan naturligvis snike seg inn. Vi opplevde noen tilbakeslag, og supporterne var med rette frustrerte over hvordan ting utviklet seg.

«Å overvinne dette og vinne noe sammen på Wembley – med over 30 000 Luton Town-supportere i ryggen – var en dag jeg er veldig stolt av, og det var svært viktig for oss med tanke på veien videre.»

Wilsheres lederskap strekker seg utover det rent sportslige. Etter et par vanskelige år for klubben fra Bedfordshire – der den rykket ned fra Premier League til EFL League One i to påfølgende sesonger – har hans engasjement for lokalsamfunnet gjenopprettet båndet mellom klubben og supporterne.

Nylig stilte «Hatters»-sjefen opp som frivillig på en fotballskole i regi av Kellogg’s og Luton’s Community Trust – et tiltak som skal holde barn aktive og engasjerte i skoleferien.

– Jeg er heldig som har tilbrakt så lang tid i en klubb som Arsenal, der de tok samfunnsansvar på største alvor.

– Ettersom jeg har kommet til Luton og dessuten vokst opp i nærliggende Hitchin, forstår jeg hvilken forskjell klubben kan utgjøre, og dette er noe jeg virkelig brenner for. Ikke bare i Luton, men som en del av EFL, ser jeg alt arbeidet som gjøres for å gi lokalsamfunn muligheter til å vokse og utvikle seg. Dette er svært viktig, ettersom fotballspillere er forbilder som virkelig kan påvirke menneskers liv. Jeg er stolt av arbeidet vi gjør her.

SOMMERJOBB: Hatters-manageren stilte som frivillig i sommerens kommunale aktivitetstilbud for barn. (Foto: EFL)

I tillegg til å støtte lokalsamfunn over hele landet, har EFL i den senere tid blitt en arena der unge og lovende managere kan utvikle seg.

– Konkurransepreget divisjon

Totalt 16 managere på tvers av de tre divisjonene er 40 år eller yngre, inkludert Wilshere og hans tidligere lagkamerat fra Arsenal, Aaron Ramsey, som tok over ansvaret i Oxford United i sommer.

– Aaron har alltid elsket spillet, noe som er nødvendig i denne jobben, ettersom den sluker hele livet ditt, sier Wilshere. – Han har arbeidsmoralen, sulten og fotballforståelsen som skal til for å lykkes.

– EFL League One er en svært konkurransepreget divisjon. Stadionene er fulle, og alle troppene består av både gode, erfarne spillere og spennende unge talenter. Det er en liga der man som trener kan lære utrolig mye.

– Lagene spiller på så mange forskjellige måter, så man må være villig til å tilpasse seg og utvikle seg som trener. I løpet av sommeren har vi i trenerteamet brukt tid på å reflektere over mange ulike områder.

Wilsheres virale pauseprat

«Det er nå det gjelder. Vi kan score to på ti minutter og vinne kampen. Kom igjen, gutter!». Se det eksplosivt engasjerende videoklippet fra garderoben i Select Car Leasing Stadium, der Luton Town lå under med 1-3 til pause. Og vant 4-3:

VIDEOKLIPPET er publisert av Luton Town Football Club; på diverse sosiale medier.

Han er kanskje fortsatt relativt fersk som manager, men Wilsheres omfattende erfaring fra sporten gjenspeiles i hans tydelige filosofi.

Og selv om han er fullt klar over at en toppkarriere som spiller ikke automatisk fører til suksess som trener, understreker stjernen fra Stevenage at han har med seg verdifulle egenskaper som kan styrke trenerkompetansen hans. Wilshere forklarer:

– At man har vært spiller, gjør deg ikke automatisk til en god trener, men det betyr at du kan sette deg i spillernes situasjon og forstå hva de går gjennom – både i medgang og motgang.

– Det viktigste spillerne trenger er tydelighet – både når det gjelder hvordan man ønsker å spille, og hvilke forventninger man har til dem. Man må kunne kommunisere dette på en god måte.

– Ydmykhet er viktig

– Jeg mener også at ydmykhet er viktig. Man ønsker at spillerne og støtteapparatet skal være ydmyke, og for at det skal skje, må man vise ydmykhet selv. Hvis man ikke selv viser de egenskapene man krever av andre, får man dem ikke med på laget.

– Da jeg var spiller, og folk snakket om «den rette innstillingen» eller «riktig karakter», tror jeg aldri jeg egentlig forsto hva det innebar. Som trener vet du med en gang om en ny spiller eller et nytt støtteapparatmedlem vil passe inn i miljøet ditt.

STOLT: Town-manageren har to FA-cuptitler med Arsenal, men uttalte etter EFL Trophy-seieren at vinnerfølelsen er bedre som trener enn som spiller. (Foto: EFL)

Et annet aspekt ved trenerrollen der Wilshere kan hente inspirasjon fra tidligere erfaringer, er arbeidet med å legge til rette for at unge spillere kan ta steget opp til førstelaget. Han har selv lært av den anerkjente talentutvikleren Arsène Wenger, før han tok ansvaret for Arsenals U18-lag – et lag han ledet til finalen i FA Youth Cup i 2023.

Tenåringen Jake Richards fikk tillit fra start i Lutons minneverdige seier på Wembley i april, og den unge backen Joe Johnson fikk sitt store gjennombrudd i sesongen 2025/26.

Flere talenter fra akademiet fikk også erfaring på seniornivå i sist sesongs EFL Trophy; Finley Evans ble klubbens yngste målscorer noensinne, mens spillere som Harry Fox, Christian Chigozie, Jayden Luker og Benny Benagr alle har fått sjansen til å vise seg fram i oppkjøringen.

– Jeg var heldig som slo gjennom i en klubb med tradisjon for å utvikle unge spillere, og det føltes så naturlig, minnes Wilshere.

– Etter å ha tilbrakt to og et halvt år som hovedtrener for U18-laget til Arsenal, ble det tydelig for meg hvor viktig det er at akademiet er tett samkjørt med førstelaget – spesielt når det gjelder de eldste aldersgruppene, som U18 og U21.

– Den eneste måten å få til dette på, er gjennom samarbeid. Jeg snakker med akademistaben her hver dag, enten vi utveksler ideer om treningsøkter eller diskuterer enkeltspillere.

– Joe Johnson er et godt eksempel på en spiller som hadde vært en del av gruppen i noen år, før han tok steget videre og sikret seg fast plass på laget. Til syvende og sist må spillerne være gode nok, men vi må sørge for at de også får mulighetene.

ERFARING: Selv om han bare er 34 år, har Jack Andrew Garry Wilshere bred og lang erfaring med 34 landskamper for England, 125 kamper for Arsenal, trenerroller i Norwich City og Arsenal, samt spill for Bolton Wanderers, West Ham United, Bournemouth og danske AGF Aarhus. (Foto: EFL)

Etter den imponerende avslutningen på forrige sesong er forventningene høye på Kenilworth Road inneværende sesong.

Wilshere har tatt fatt på sin første hele sesong som manager, og han ser fram til utfordringen.

– Ærefullt å være Town-manager

– Vi var svært nær en plass i playoff-turneringen sist sesong. Det viktigste for meg og støtteapparatet var å finne ut hva som manglet. Prosessen var datadrevet, og vi brukte mye tid på å vurdere hvilke områder vi kunne forbedre – enten det dreide seg om trening, rekruttering eller andre ting.

– Det er en ære å være manager for Luton Town. Det er noe helt spesielt her. Klubben har vært gjennom en utrolig reise, men mistet dessverre kursen i et par år. Jeg ønsker ikke å sette konkrete mål eller noe slikt, men vi ønsker naturligvis å være ambisiøse og lykkes, og det innebærer å gjøre det bedre enn i fjor. Jeg har stor tro på menneskene vi har her, og vi jobber hardt for å få det til.

Hvor nyttig er dette innholdet?

Klikk på en stjerne for å gi din vurdering!

Gjennomsnittsvurdering 4.7 / 5. Antall vurderinger: 3

Ingen vurderinger ennå. Bli den første som vurderer dette innholdet!

Views: 0