Før ligastart hadde jeg håp om at Luton Town skulle kunne kjempe om en playoffplass denne sesongen.
Det har jeg fortsatt!
Dette er en kommentarartikkel som representerer forfatterens tanker og meninger.
Selv om det ble nedrykk som opprykksfavoritt i EFL Championship sist sesong, hadde jeg ikke større forventninger til opprykk enn året forut.
Det er et faktum at klubben har solgt mange sentrale spillere to sesonger på rad. Tilsynelatende uten å erstatte dem med spillere på tilsvarende nivå.
Jeg er veldig spent foran kveldens hjemmemøte med Wigan Athletic. Har ikke registrert noen spillemessig progresjon siden sist sesong.
Tenkte det er en god egenskap å vinne de to første ligakampene uten å imponere.
Mener at den klart beste kampen vi har spilt, er ligacupbortemøtet med Coventry City. Med 11 endringer fra seieren i Peterborough!
Måten spillerne viste ballkontroll, mottak og pasningspresisjon på Coventry Building Society Arena har jeg ikke sett siden sesongen i Premier League. Da var vi veldig gode, men motstanderne litt bedre. Fordi de scoret.
Realitetsorientering
Så kom nedturen i Bradford. 1-2-nederlaget var et skikkelig slag i trynet.
Spillerne våre tapte på fart, innsats, organisering og presisjon. Vi ble regelrett utkjempet. Å bli loggført med 61 prosent ballbesittelse betyr null og nada når det ikke skapes sjanser og scores. Bradford City – nyopprykket fra EFL League Two – hadde sju avslutninger på mål. Vi bare tre.
Den eneste statistikken som betyr noe er at motstanderen scoret to ganger. Vi bare én gang.
Glem ligacupkampen. Vi har hatt mest ballbesittelse i alle de tre åpningskampene i ligaen. Vunnet to og tapt én. Scoret fire. Sluppet inn to.
Ligger á poeng med kveldens motstander, som med 5-3 i scoringsforskjell er én posisjon foran oss med 4-2 på niendeplassen.
Mange likheter
The Latics, som er en betydelig mindre merittert klubb enn The Hatters historisk sett, har i likhet med Luton Town falmet etter oppholdet i Premier League. Wigan Athletic kan imidlertid skilte med åtte sesonger (2005-2013) i det forgjettede land.
Tok farvel med Premier League etter 2012/13-sesongen med å vinne FA-cupfinalen mot Manchester City 11. mai 2013!
Det har aldri skjedd før. Aldri skjedd siden. Kveldens gjest på Kenilworth Road Stadium er eneste klubb med FA-cupgull og sorti fra Premier League samme sesong.
Luton Town og Wigan Athletic har mange likheter. Gjestene fra Greater Manchester tok steget fra 4. til 1. liganivå i England på ni sesonger. Town fra 5. til 1. på like mange sesonger.
The Latics spilte på Springfield Park fra 1897 til 1999. Innviet nytt og moderne stadionanlegg som i dag heter Brick Community Stadium – etter mange navneendringer grunnet sponsorater. Det har en kapasitet på drøyt 25 000 tilskuere. Akkurat som LTFC bygger i Luton.
Nytt stadion vs. sportslige resultater
Hva våre konkurrenter i EFL League One har gjort og gjør, er underordnet. Vi må tenke på oss selv.
Alle som kjenner meg, vet at jeg støtter Luton Town Football Club i tykt og tynt. Spesielt når eierskapet og styret forfekter prinsippet om å ikke bruke mer penger enn man har til rådighet.
Klubben har tjent en formue på klatringen fra National League til Premier League. Penger som investeres i det kommende nye stadionet på Power Court-tomten midt i smørøyet av byens sentrum.
Pr. nå er vi sportslig sett veldig langt unna. Neste sesong er fallskjermpengene fra Premier League borte.
Realiseringen av det blir uten sidestykke klubbens største – og viktigste – prestasjon.
Jeg forstår samtidig de kritiske røstene som tar til orde for at den sportslige satsingen lider under anleggsfokuset: Vi har rykket ned to sesonger på rad. Brukt forsvinnende mye mindre på å styrke spillerstallen enn å kassere inn på spillersalg.
Investeringen i det nye stadionet gjøres for å tjene mer penger i framtiden. Den relative inntjeningen svekkes imidlertid med spill i lavere divisjoner, så presset på å gjeninnta EFL Championship-status øker. Spesielt når framtidsambisjonen er å være en Premier League-klubb.
Pr. nå er vi sportslig sett veldig langt unna. Neste sesong er fallskjermpengene fra Premier League borte.
Jeg tror det blir vanskelig å besette en direkte opprykksplass. Dersom vi selger etablerte spillere som ennå ikke har vært delaktig, vil kanskje også playoffdeltakelse bli for tøft.
For det vil ikke bli brukt millioner av pund på dokumenterte gode spillere fra høyere liganivåer.
Likevel ser jeg for meg at Kenilworth Road-klubben trekker én eller annen joker opp av hatten!
Skadde, salgbare og savnede stjerner
Jeg har ved flere anledninger tatt til orde med forventninger om at kontraktfestede spillere som Tahith Chong, Marvelous Nakamba, Jacob Brown og Teden Mengi forventes solgt før overgangsvinduet stenger.
Slik laget har framstått til nå, er savnet etter Chong veldig stort. Brown likeså.
Så vet jeg at de begge har lukrative kontrakter med høye lønnskostnader for klubben. Dilemma for LTFC og potensielle kjøpere.
Elijah Adebayo er også fortsatt utilgjengelig etter å ha blitt operert for korsbåndskaden han pådro seg i kampen mot Leeds United i april.
Chong og Brown trener og nærmer seg å bli kandidater til en kamptropp. Nakamba har nylig spilt for U21-laget.
Tenk at vi var i stand til å hente spillere som Ross Barkley, Albert Sambi Lokonga, Tahith Chong og Thomas Kaminski. For bare et par år tilbake!
I det enorme tomrommet etter Alfie Doughty til Millwall, tenker jeg på fartsfylte Isaiah Jones. Han er dessverre også skadet.
Manager Matt Bloomfield er ung og lovende, med lang erfaring som spiller i EFL League Two og One. Det gikk ni kamper før han ledet Town til seier etter å ha erstattet Rob Matthews i januar. Gjorde et iherdig forsøk på å opprettholde klubbens EFL Championship-status med tre strake triumfer før ligaavslutningen. Da sprakk det fullstendig…
Sportslig svinn
Luton Towns sportslige status er svekket. Mange år med oppgangstider etterfulgt av degenerasjon.
Tenk at vi var i stand til å hente spillere som Ross Barkley, Albert Sambi Lokonga, Tahith Chong og Thomas Kaminski. For bare et par år tilbake!
– Et lag (les: spillerstallen) som rykker ned er sannsynligvis ikke godt nok til å rykke opp fra divisjonen under.
Nå blir vi raidet av klubber som Charlton Athletic, Derby County og Millwall…
Jeg belyser tilstanden. Mener på ingen måte å svartmale.
Vi er tross alt bare tre kamper inn i ligasesongen. Det er sjelden de beste briljerer fra start.
Endringer i spillerstallen måtte uansett til, for det er som en god venn sa til meg forleden:
– Et lag (les: mannskap) som rykker ned er sannsynligvis ikke godt nok til å rykke opp fra divisjonen under.
Hvorvidt Luton Town anno 2025/26 blir et topplag, gjenstår å se. Matt Bloomfield klarte å gjøre Wycombe Wanderers offensivt og underholdende.
Hvorfor ikke også Town – med større ressurser enn der han kom fra.
Konklusjonen på denne kommentarartikkelen blir like kjedelig som så ofte før, for jeg har ikke evner til annet enn å håpe.
Belysningen er åpen for tolkning. Som kunst, uten sammenlikning for øvrig!
Loading ...